Det Norske Akademis Ordbok

gigantomani

gigantomani 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gigantomanien, gigantomanier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gigantomanien
ubestemt form flertall
gigantomanier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gigantomani:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av giganto-; til gigant; og -mani
BETYDNING OG BRUK
litterært
 mani for det kjempemessige
SITATER
  • litterær gigantomani
     (Verdens Gang 1951/294/3/1–2)
     | tilbøyelighet til, forkjærlighet for å skrive kjempemessige bøker (særlig romaner)
  • Koestler synes nordmennene er et galt og vilt folkeferd besatt av giganto-mani
     (Farmand 1960/30/17/1)
  • [byggeplanen] var ikke bare uttrykk for en ren og skjær stormannsgalskap i sin gigantomani
     (Elsbeth Wessel Wien 158 1999)
  • arkitekturhistorikere har gjerne forklart gotikken som et oppgjør med den tiltagende gigantomani og dekoroverlessing som preget de romanske katedralene
     (Øystein Ekroll og Morten Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 27 2000)
  • han ferdes som en sindig og jordnær trønder i det store formatet, og dementerer alle mistanker om gigantomani
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • Brahms representerte høydepunktet av musikalsk dannelse, … men uten Mahlers formløse groteskerier eller Bruckners monomane gigantomani
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)