Det Norske Akademis Ordbok

giftermål

giftermål 
substantiv
UTTALE[ji`ftərmål]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form giftermål, av gammeldansk giftermaal, sammensatt av genitiv entall av substantivet gift, i betydningen 'bortgivelse' og mål i betydningen 'avtale'; jf. mål; tilsvarer norrønt giptarmál
BETYDNING OG BRUK
det å gifte seg
; ekteskap
EKSEMPEL
  • det ble først forlovelse og så giftermål
SITATER
  • De var … misfornøiet med Deres søns giftermål
     (Henrik Ibsen De unges forbund 108 1874)
  • det drog efter sig både forlovelse og giftermål og bryllupsrejse og alt sammen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 98 1890)
  • giftermaal mellem fætter og kusine [løper aldri] heldig af
  • melder han [budet] Antonius’ giftermål med Oktavia så får han pryl, ja trues med døden
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 75 1939)
  • [dronningen] diskuterte ikke ofte giftermål med den yngste sønnen
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 106 1991)
  • [farens foreldre] hadde ønsket at Abida skulle forlove seg da hun ble tretten år gammel. Det var slett ingen uvanlig alder å bli lovet bort på til giftermål
     (Håkon F. Høydal Abida Raja 67–68 2022)
  • kongelige giftermål
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 309 2022)