Det Norske Akademis Ordbok

gidre

gidre 
verb
BØYNINGgidret, gidret, gidring
UTTALE[ji´drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av (iterativ til) gidde; jf. gidder
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om luft, skinn som sees gjennom solrøyk e.l.
 dirre
; bevre
SITAT