gidder
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gidderet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gidderet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji´d:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt; især om luft, lysskinn
e.l.
dirrende, bevrende bevegelse (især i fuktig luft over
varm jord)
| jf. sågidder
SITAT
-
perlemorens afsindige gidder
2
dialektalt
; værsol
SITAT