getto
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gettoen, gettoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gettoen
ubestemt form flertall
gettoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ge´t:o]
VARIANTghetto
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra italiensk ghetto 'støperi'; den første ghettoen i Venezia lå like ved et støperi
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre utenlandske forhold
avgrenset del av by hvor jøder er anvist oppholdssted
SITATER
-
jødene holder til i Balata, i deres eget intime ghetto, hvor de snyder hverandre af hjærtens lyst(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 149)| skildring fra Konstantinopel
-
plyndringen av ghettoene kunne fylle en slunken reisekasse [for korsfarerne]
-
den uskyldige lille jødegutten som går sin død i møte i ghettoen i Warszawa(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
2
bydel dominert av etnisk gruppe som lever under trange
kår, og som har liten kontakt med resten av samfunnet
EKSEMPEL
-
vokse opp i gettoen
SITATER
-
ghettoer skaper fremmedgjøring og isolasjon fra det norske samfunnet(Aftenposten 1990/577/2/2–3)
-
sitte på en benk i en svart ghetto i Amerika
-
han [fikk] drosjen til å stoppe ved et gatekjøkken i ghettoen
-
[programlederen] kalte Romsås for en getto i et direktesendt folkemøte i beste sendetid(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
2.1
område hvor en bestemt gruppe lever isolert fra samfunnet