Det Norske Akademis Ordbok

getto

getto 
substantiv
BØYNINGen; gettoen, gettoer
UTTALE[ge´t:o]Uttale-veiledning
VARIANTghetto
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra italiensk ghetto 'støperi'; den første ghettoen i Venezia lå like ved et støperi
BETYDNING OG BRUK
om eldre utenlandske forhold
 avgrenset del av by hvor jøder er anvist oppholdssted
SITATER
  • jødene holder til i Balata, i deres eget intime ghetto, hvor de snyder hverandre af hjærtens lyst
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 149)
     | skildring fra Konstantinopel
  • plyndringen av ghettoene kunne fylle en slunken reisekasse [for korsfarerne]
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 130 1986)
  • den uskyldige lille jødegutten som går sin død i møte i ghettoen i Warszawa
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
bydel dominert av etnisk gruppe som lever under trange kår, og som har liten kontakt med resten av samfunnet
EKSEMPEL
  • vokse opp i gettoen
SITATER
  • ghettoer skaper fremmedgjøring og isolasjon fra det norske samfunnet
     (Aftenposten 1990/577/2/2–3)
  • sitte på en benk i en svart ghetto i Amerika
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • han [fikk] drosjen til å stoppe ved et gatekjøkken i ghettoen
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 114 1998)
  • [programlederen] kalte Romsås for en getto i et direktesendt folkemøte i beste sendetid
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
2.1 
område hvor en bestemt gruppe lever isolert fra samfunnet