Det Norske Akademis Ordbok

gesandtskap

gesandtskap 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gesandtskapet, gesandtskaper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gesandtskapet
ubestemt form flertall
gesandtskaper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gesa´ntskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Gesandtschaft; se gesandt og -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 en sendemanns verv, stilling
2 
litterært, mest om eldre forhold
 sendemann med stab
SITATER
  • det gesandtskap som den florentinske republik sendte for at bevise [paven] sin ærbødighet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 187 1927)
  • Bajan bare hånte keiserens gesandtskaper og plyndret videre
     (A-magasinet 04.05.1929/17)
  • i gesandtskapet ferdes [det] folk med akkreditivene i orden, men uten at gesandten, som har ansvaret, vet noen verdens ting om hva de foretar seg
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 115 1976)
     | fra artikkelen «Tysk press på Sverige» (1963)
  • Johan Friis [slo] klo i et svensk gesandtskap som skulle til Hessen og avslutte giftermålsforhandlingene for sin konge
     (Vera Henriksen Pilegrimsferd 18 1971)
2.1 
bygning hvor en sendemann med følge holder til
; diplomatisk stasjon
; legasjon
SITATER
  • vi har henvendt os til det franske gesandtskab
     (Aftenposten Aften 04.09.1915/3 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • nu gjælder det bare at faa overlevert papirerne i gesandtskapet og saa at stikke av
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 30 1919)