Det Norske Akademis Ordbok

genom

genom 
substantiv
BØYNINGet; genomet, genomer
UTTALE[geno:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk genome; se gen og -om
BETYDNING OG BRUK
biologi
 (alt) arvestoff (DNA) i en celle
SITATER
  • i 1998 fikk [rundormen] hele sin arvemasse (genom) kartlagt, som den aller første flercellede organismen
     (Apollon 2010/nr. 1/23/2)
  • utrolig nok kan genomet til radiolarier være hundre ganger større enn menneskets
     (Apollon 2010/nr. 2/27/2)
  • nye resultater fra sekvensering av genomet til tamgrisen tyder på at mennesket ligner mer på grisen enn tidligere antatt
     (Nationen 16.11.2012/15–16)
  • vårt eget genom, altså vår totale arvemasse, er … fylt opp av mye rart
     (Dag O. Hessen Liv 60 2021)