Det Norske Akademis Ordbok

genial

genial 
adjektiv
BØYNINGgenialt
UTTALE[genia:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk genial, tysk genial; jf. geni og suffikset -al
BETYDNING OG BRUK
1 
som har eller vitner om geni
EKSEMPLER
  • det geniale menneske
  • et genialt kunstverk
  • en genial oppdagelse
SITATER
  • en genial overlegenhed
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 318 1896)
  • en heel besynderlig musikaften med rusk og genialt og skidt, alt i skjønneste røre
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 329)
  • Bjørnson med sin geniale fripostighed og Ole Bull med sin fusentastiske genialitet kunde en tidlang give en vis tone og sprede en lysning over resten af selskabet
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 248)
  • han så kundene oppføre geniale enaktere med seg selv i hovedrollen
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • [han hadde] blitt verdens mest geniale parfymemaker
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • hun var genial til å forstå andres sjelepine og sorger
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 220 1936)
2 
sinnrik
; oppfinnsom
; smart
EKSEMPLER
  • et genialt påfunn
  • en genial idé
SITATER
  • hun gjettede med genial sikkerhed, hvad der i de herskende kredse vilde vinde bifald eller vække mishag
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 262)
  • det var genialt å henge i baren og glo
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • hva er så det geniale med oppfinnelsen din?
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • det geniale var at jeg fremkalte bildene selv
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)