Det Norske Akademis Ordbok

sjenerlig

sjenerlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjenerlig
nøytrum
sjenerlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃene:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjenere med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som man sjenerer seg for
; (lett) pinlig
; lei
EKSEMPEL
  • «Hvor har du gjort av pengene du fikk?» «Det er sjenerlig å si det, men jeg har dem ikke lenger»
SITATER
  • «… på Vangen sætter jeg ikke min fod mer, før der kommer en folkeligere prest,» sagde han [dvs. Gamle-Erik, djevelen]; «for jeg flådde rent skindet af ryggen min, og det aller sjenerligste var, at endda så spytter han [dvs. presten] mig i agterspeilet, idetsamme jeg endelig gled igjennem [vinduet].»
     (Per Sivle Skrifter I 334)
     | jf. akterspeil
  • en ganske liten gullsmedbutikk nede i en bakgate hvor det ikke hadde vært så sjenerlig å gå inn og spørre efter forlovelsesringer
     (Sigrid Boo Ellers hadde vi det festlig 63 1938)
  • Signe leter og prøver [å lese punktskrift med fingrene], men er ikke i stand til å kjenne noen prikk. Nei, men dette var da sørgelig, riktig sjenerlig, etter alt strevet hennes frøken Lund
     (Eli Erichsen Signes nye verden 19 1967)
sjelden
; besværlig
SITAT
  • generlig er [avbrekket i postforbindelsen], men det varer vel ikke saa længe
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 281)