Det Norske Akademis Ordbok

sjenerøs

sjenerøs 
adjektiv
BØYNINGsjenerøst
UTTALE[ʃenərø:´s]Uttale-veiledning
VARIANTgenerøs
ETYMOLOGI
fra fransk généreux, av latin generosus 'av edel slekt; storsinnet'
BETYDNING OG BRUK
om person
 som er preget av edel, nobel tenkemåte
; edelmodig
; høysinnet
; gavmild
; raus
EKSEMPEL
  • sjenerøse mennesker
SITATER
  • «Har du tid til at ofre en time paa mig», spurte han, «du har ikke været meget generøs i saa maate»
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 235 1930)
  • skulle man ha [tilhengere], måtte man være generøs, så generøs at man lot ølet flomme tross gjentatte uår
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 55 1998)
  • han var generøs inntil sløseri
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
av stort omfang eller innhold
; rikelig tilmålt
EKSEMPLER
  • et sjenerøst tilbud
  • en sjenerøs gave
SITATER
  • jeg ble lovet en generøs kompensasjon for mine anstrengelser
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • Positano, og Amalfi-kysten mer generelt, har lenge vært kjent for sin sjenerøse moralkodeks
     (Tore Rem Sin egen herre 487 2009)
2.1 
som adverb
 i høy grad
; rikelig
SITATER
  • [en] sjenerøst utringet kjole
     (Per Bronken Avbrutt karneval 171 1961)
  • det snør tett og generøst
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 142 (1985))