Det Norske Akademis Ordbok

genealogi

genealogi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; genealogien, genealogier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
genealogien
ubestemt form flertall
genealogier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[genealogi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk genealogia, av genea 'slekt' og -logi
BETYDNING OG BRUK
1 
læren om, studiet av slekters opprinnelse, utbredelse og sammenheng
; slektsforskning
; ættegransking
SITATER
  • der var ikke ende paa alt, hvad en jurist burde vide. Ni sprog, genealogi, heraldik, karttegning, mekanik, hydraulik, medicin, theologi og alle mulige andre videnskaber
     (Henrik Jæger Illustreret norsk literaturhistorie I 296 1896)
  • han oppdiktet en hel middelalderslekt Rabbe, som har voldt stor forvirring i svensk genealogi
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 134 1942)
2 
oppregning av avstamningsforholdene i en slekt
; stamtavle
SITAT
  • [seks generasjoner] er det vanlige antallet ledd i muntlige genealogier i afrikanske samfunn
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 98 2022)