gemeng
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gemenget, gemenger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gemenget
ubestemt form flertall
gemenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geme´ŋ:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
håndgemeng
; slagsmål
SITATER
-
overførtdet er nu engang ikke [Strindbergs] sag at være let paa haanden under et gemæng
-
[huskyene] kastet seg ut i et vilt gemeng i den åpenbare hensikt å gjøre opp gammelt kjeggel med en kamp på liv og død