Det Norske Akademis Ordbok

gefirt

gefirt 
substantiv
BØYNINGen; gefirten, gefirter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gefirten
ubestemt form flertall
gefirter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gefi:´r-t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Geviert, til vier 'fire'
BETYDNING OG BRUK
1 
typografi
 kvadratisk blindtype (utslutningsstykke), så bred som kegelens høyde
 | jf. halvgefirt, drittel, slis og spatie
2 
typografi
 mål på den bredeste bokstaven (m)