Det Norske Akademis Ordbok

gedulgt

gedulgt 
adjektiv
UTTALE[gedu´lkt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk gedulgt; av ge- og perfektum partisipp av dølge, analog dannelse etter mønster av tyske lånord
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 skjult
; bortgjemt
SITAT
  • jeg, der var hans øienslyst maatte leve gedulgt for en mands blik
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 40 1871)
foreldet, sjelden
 hemmelighetsfull
SITATER
  • [bispen hadde] smilet gedult
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 37 1923)
  • der var altid noget gedulgt over ham og hans liv
     (Vilhelm Krag Krøniken om Hr. Villum 217 1913)