Det Norske Akademis Ordbok

gebrokkenhet

gebrokkenhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av gebrokken med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å være gebrokken, tale gebrokkent
SITAT
  • foreldrene må holde fastere og fastere på sitt østlandske tungemål for ikke å skjene helt ut i gebrokkenheten
     (Aftenposten 1964/79/5/2)