gaukeri substantiv BØYNINGet; gaukeriet, gaukerier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall gaukeriet ubestemt form flertall gaukerier UTTALE[gæu`kəri] ETYMOLOGI avledet av gauke med suffikset -eri BETYDNING OG BRUK gauking SITAT en dame var blit tat for gaukeri (Morgenbladet 1928/211/3/5)
