Det Norske Akademis Ordbok

gaukeri

gaukeri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gaukeriet, gaukerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gaukeriet
ubestemt form flertall
gaukerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæu`kəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gauke med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
SITAT
  • en dame var blit tat for gaukeri
     (Morgenbladet 1928/211/3/5)