Det Norske Akademis Ordbok

gauke

gauke 
verb
BØYNINGgauket, gauket, gauking
UTTALE[gæu`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gauk
BETYDNING OG BRUK
skoggerle
; skråle
 | jf. gauk
SITAT
  • til slutt begynte bergenseren i andre enden å gauke og le
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
handle med, omsette (alkohol, narkotika) på ulovlig måte
SITATER
  • [ølkunder] som kjøpte ølet for å gauke det ut
     (Arbeiderbladet 1927/94/2/4)
  • herfra skal det gaukes sprit, seksognitti
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 36 1994)
  • personer som gauker med sniffemidler
     (Arbeiderbladet 1971/40/9/2)