gauke
verb
MODERAT BOKMÅLgauket, gauket, gauking 
preteritum
gauket
perfektum partisipp
gauket
verbalsubstantiv
gauking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæu`kə]
ETYMOLOGI
avledet av gauk
BETYDNING OG BRUK
1
skoggerle
; skråle
| jf. gauk
SITAT
-
til slutt begynte bergenseren i andre enden å gauke og le(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
2
handle med, omsette (alkohol, narkotika) på ulovlig måte
SITATER
-
[ølkunder] som kjøpte ølet for å gauke det ut(Arbeiderbladet 1927/94/2/4)
-
herfra skal det gaukes sprit, seksognitti
-
personer som gauker med sniffemidler(Arbeiderbladet 1971/40/9/2)