gauker
substantiv
BØYNINGen; gaukeren, gaukere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gaukeren
ubestemt form flertall
gaukere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæu`kər]
BETYDNING OG BRUK
person som selger brennevin ulovlig
; person som driver med gauking
; gauk
SITATER
-
hun lærte hvor de billigste gaukerne var å finne
-
smuglerbåtene senket [kassene] i Oslofjorden, festet til bøyer, slik at gaukerne og helerne kunne finne dem(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)