Det Norske Akademis Ordbok

gauker

gauker 
substantiv
BØYNINGen; gaukeren; gaukere
UTTALE[gæu`kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gauke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som selger brennevin ulovlig
; person som driver med gauking
; gauk
SITATER
  • hun lærte hvor de billigste gaukerne var å finne
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • smuglerbåtene senket [kassene] i Oslofjorden, festet til bøyer, slik at gaukerne og helerne kunne finne dem
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)