Det Norske Akademis Ordbok

gastritt

gastritt 
substantiv
BØYNINGen; gastritten, gastritter
UTTALE[gastri´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Gastritis, engelsk gastritis; av gastro- og -itt
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 betennelse i magesekkens slimhinne
2 
medisin
 fellesbetegnelse for generelt magesekkbesvær
 | jf. magekatarr