gast
substantiv
UTTALE[gast]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
spøkelse
; skogtroll
| jf. deildegast
SITATER
-
det var en gast eller gjenganger som var fæl å skue(Morgenbladet 1932/177/9/2)
-
[ved røttene] holder onde gaster svartemøter Valborgnat
2
overnaturlig vesen i skikkelse av en fugl med stygt skrik
SITAT
-
«Gasten», vedblev han, «flyver just om ved denne tid …». Jeg havde tidligere paa Ringerige hørt denne fabelagtige fugl omtale som en slags harpy med ildøine og hvasse klør