Det Norske Akademis Ordbok

gasjering

gasjering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; gasjeringen, gasjeringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gasjeringen
ubestemt form flertall
gasjeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gaʃe:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gasjere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gasjere(s)
2 
gasje
SITAT
  • oberkonstmesteren nyder en ret god gagering
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 333 1959)