gardvord
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gardvorden, gardvorder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gardvorden
ubestemt form flertall
gardvorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga:`rvor]
ETYMOLOGI
annet ledd vord
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, folkloristikk
vette, især oppfattet
som etterkommer av den som ryddet gården og som verner av gården og
gårdsstellet
; tunvord
; tunkall
SITATER
-
garvorren, som slog huldren ihjæl
-
garvoren eller tunvoren … har sin bolig i haugen
-
gardvorden skulle ifølge folketroen gå igjen og kontrollere at stellet på gården var skikkelig