garve
verb
MODERAT BOKMÅLgarvet, garvet, garving 
preteritum
garvet
perfektum partisipp
garvet
verbalsubstantiv
garving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga`rvə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
bearbeide (rå huder) til lær
SITAT
-
karde ull og garve skinn
1.1
overført
gi hard medfart
SITAT
-
jeg kritisk blev flenget og garvet
1.2
overført, ofte i adjektivisk perfektum
partisipp
prøve og herde
; gjøre ufølsom
| jf. garvet
; jf. også barket
EKSEMPEL
-
sterkt krydret mat for de mer garvede ganer
SITAT
-
det er kjaaket som garver mig og gjør mig motstandsløs(Knut Hamsuns brev IV 380)
2
metallurgi, foreldet
sammenpakke, sammensveise, gløde og valse (stålplater)
til nye stykker av mer ensartet kvalitet
EKSEMPEL
-
garvet stål