Det Norske Akademis Ordbok

garve

garve 
verb
BØYNINGgarvet, garvet, garving
UTTALE[ga`rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk garwen, gerwen; beslektet med gjøre
BETYDNING OG BRUK
bearbeide (rå huder) til lær
SITAT
1.1 
overført
 gi hard medfart
SITAT
1.2 
overført, ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 prøve og herde
; gjøre ufølsom
 | jf. garvet
; jf. også barket
EKSEMPEL
  • sterkt krydret mat for de mer garvede ganer
SITAT
metallurgi, foreldet
 sammenpakke, sammensveise, gløde og valse (stålplater) til nye stykker av mer ensartet kvalitet
EKSEMPEL
  • garvet stål