garpe substantiv BØYNINGen; garpen, garper genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall garpen ubestemt form flertall garper UTTALE[ga`rpə] ETYMOLOGI muligens parallellform til garp BETYDNING OG BRUK bygningsfag skrått innhakk i sperre til feste i underliggende bjelke som sperren boltes fast til ; sperrehakk ; forsats
