staffasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; staffasjen, staffasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staffasjen
ubestemt form flertall
staffasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stafa:´ʃə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
billedkunst
figur(er) eller gjenstand(er) satt inn i landskapsbilde,
interiør e.l. for å gi bildet mer liv eller stemning uten at figuren(e)
er sentral for motivet
| jf. staffasjefigur
SITATER
-
her styrter fjeldet sig i dristig brathed, og som staffage staar vort muntre tog
-
der var staffage av arbeidsfolk og kjærrer og varevogner i gaten
2
kunsthåndverk
dekorasjon
; pynt
SITAT
-
[fløtemugge] malt i brunt med staffasje av gull| i billedtekst
3
teater, film
(gruppe av) personer, statister anbrakt som bifigurer
i et scenebilde
SITATER
-
[han spilte] i den amerikanske film med alle de smaa badepiker som staffage(A-magasinet 28.04.1927/6)
-
[filmstjernen måtte] finde sig i at staa i andet plan og tjene som staffage for filmens unge blonde heltinde
-
20 navngitte personer [i operaen] foruten en meget tallrik staffasje(Nationen 1938/183/3/5)
4
overført
noe som tjener til forskjønnende eller levendegjørende
ramme, innpakning, forsiring e.l.
SITATER
-
[musikken] er noget for seriøs som staffasje for endel rococcointeriører(Morgenbladet 1894/255/2/4)
-
[boken har] en god kjerne, som man til slutt når inn til gjennem … den ordrike staffage(Morgenbladet 1933/390/4/3)
-
tiden som går og går og nådeløst kler av deg all staffasje, plagg for plagg
-
Ada tjener estetikken og følelsene. Staffasje og føleri!
-
når’ em får av deg all staffasjen er du jo uansett gode, gamle Agnès(Jorun Thørring Tarantellen 137 2007)