staffasje
substantiv
UTTALE[stafa:´ʃə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
malerkunst
menneskefigur(er) eller dyrefigur(er) satt inn i landskapsbilde,
interiør e.l. for å gi øket liv eller stemning
SITATER
-
der var staffage av arbeidsfolk og kjærrer og varevogner i gaten
-
her styrter fjeldet sig i dristig brathed, og som staffage staar vort muntre tog
2
teater, film
(gruppe av) personer, statister anbrakt som bifigurer
i et scenebilde
SITATER
-
[han spilte] i den amerikanske film med alle de smaa badepiker som staffage(A-magasinet 28.04.1927/6, fra artikkelen «Carpentier viser sig fra en ny side»)
-
[filmstjernen måtte] finde sig i at staa i andet plan og tjene som staffage for filmens unge blonde heltinde
-
20 navngitte personer [i operaen] foruten en meget tallrik staffasje(Nationen 1938/183/3/5)
3
litterært
noe som tjener til forskjønnende eller levendegjørende
ramme, innpakning, forsiring e.l.
SITATER
-
[musikken] er noget for seriøs som staffasje for endel rococcointeriører(Morgenbladet 1894/255/2/4)
-
[boken har] en god kjerne, som man til slutt når inn til gjennem … den ordrike staffage(Morgenbladet 1933/390/4/3)
-
tiden som går og går og nådeløst kler av deg all staffasje, plagg for plagg
-
Ada tjener estetikken og følelsene. Staffasje og føleri!
-
når’ em får av deg all staffasjen er du jo uansett gode, gamle Agnès(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)