Det Norske Akademis Ordbok

staffasje

staffasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; staffasjen, staffasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staffasjen
ubestemt form flertall
staffasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stafa:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Staffage, avledet med fransk suffiks av staffieren; se staffere
BETYDNING OG BRUK
1 
malerkunst
 menneskefigur(er) eller dyrefigur(er) satt inn i landskapsbilde, interiør e.l. for å gi øket liv eller stemning
SITATER
  • der var staffage av arbeidsfolk og kjærrer og varevogner i gaten
     (Sigrid Undset Jenny 177 1911)
  • her styrter fjeldet sig i dristig brathed, og som staffage staar vort muntre tog
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 125)
2 
teater, film
 (gruppe av) personer, statister anbrakt som bifigurer i et scenebilde
SITATER
  • [han spilte] i den amerikanske film med alle de smaa badepiker som staffage
     (A-magasinet 28.04.1927/6, fra artikkelen «Carpentier viser sig fra en ny side»)
  • [filmstjernen måtte] finde sig i at staa i andet plan og tjene som staffage for filmens unge blonde heltinde
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 186 1929)
  • 20 navngitte personer [i operaen] foruten en meget tallrik staffasje
     (Nationen 1938/183/3/5)
3 
litterært
 noe som tjener til forskjønnende eller levendegjørende ramme, innpakning, forsiring e.l.
; staffering
SITATER
  • [musikken] er noget for seriøs som staffasje for endel rococcointeriører
     (Morgenbladet 1894/255/2/4)
  • [boken har] en god kjerne, som man til slutt når inn til gjennem … den ordrike staffage
     (Morgenbladet 1933/390/4/3)
  • tiden som går og går og nådeløst kler av deg all staffasje, plagg for plagg
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 51 1986)
  • Ada tjener estetikken og følelsene. Staffasje og føleri!
     (Tove Nilsen Lystreise 25 1995)
  • når’ em får av deg all staffasjen er du jo uansett gode, gamle Agnès
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)