Det Norske Akademis Ordbok

garnisonere

garnisonere 
verb
MODERAT BOKMÅLgarnisonerte, garnisonert, garnisonering
preteritum
garnisonerte
perfektum partisipp
garnisonert
verbalsubstantiv
garnisonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[garnisone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk garnisonner, avledet av garnison; se garnison
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 utgjøre eller høre til en garnison
EKSEMPEL
  • garnisonerende befal
SITATER
  • major Rattibach, garnisonerende militær
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 286)
  • Korfu … var blitt garnisonert med vervete venetianske tropper
     (Trygve Width Eventyrlyst 186–187 1944)