Det Norske Akademis Ordbok

garnison

garnison 
substantiv
BØYNINGen; garnisonen, garnisoner
UTTALE[garniso:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk garnison, avledet av garnir; se garnere
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 styrke som utgjør den faste militære besetningen i en festning, by, på et sted
EKSEMPLER
  • Garnisonen i Sør-Varanger
  • troppene ble lagt i garnison
SITATER
  • der gaar en og anden kristen officer forbi som ligger i garnison her
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 207)
  • [han] ble utstasjonert på garnisonen ved Porsanger
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 56 2010)
2 
allmennspråk, generelt
 tropp
; soldater
SITAT