garne verb BØYNINGgarnet, garnet, garning preteritum garnet perfektum partisipp garnet verbalsubstantiv garning UTTALE[ga:`rnə] ETYMOLOGI avledet av garn BETYDNING OG BRUK sjøfart, især seiling binde sammen med tynt garn SITATER garning av spinaker, mastebrekk, vindtunneler (Axel Jensen Line 207 1959) spinnakerne garnet vi med ulltråd (Farmand 1970/42/43/1)
