Det Norske Akademis Ordbok

gapskratte

gapskratte 
verb
ETYMOLOGI
jf. svensk gapskratta, gap og skratte
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 le (brått) og ubehersket
; skoggerle
skratte av full hals
SITATER
  • skjæren gapskrattet for at se om folk var paa vakt
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 5 1919)
  • han ville ha gapskrattet over et slikt uttrykk
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 228 1989)
  • Linda gapskratter. Sarkasme biter ikke på henne
     (Torgrim Eggen Gjeld 105 1992)