Det Norske Akademis Ordbok

gaper

gaper 
substantiv
BØYNINGen; gaperen, gapere
UTTALE[ga:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gape med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 person som (stadig) går med åpen munn
1.1 
måpende eller nysgjerrig person
1.2 
gap
dyr (f.eks. hest, fisk, larve) som ikke kan lukke munnen