gaper substantiv BØYNINGen; gaperen, gapere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gaperen ubestemt form flertall gapere UTTALE[ga:`pər] ETYMOLOGI avledet av gape med suffikset -er BETYDNING OG BRUK 1 mest muntlig person som (stadig) går med åpen munn 1.1 måpende eller nysgjerrig person 1.2 gap 2 dyr (f.eks. hest, fisk, larve) som ikke kan lukke munnen
