Det Norske Akademis Ordbok

gande

gande 
verb
MODERAT BOKMÅLgandet, gandet, ganding
preteritum
gandet
perfektum partisipp
gandet
verbalsubstantiv
ganding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gand
BETYDNING OG BRUK
1 
i folketro
 sette gand
; øve gand, trolldom
SITATER
  • De tror han [dvs. munken Vendt] har lært at mane og siden af Omojnsa lap at gane
     (Knut Hamsun Munken Vendt 193 1902)
  • finnerne [hadde] ganet, saa de kuldseilet
     (Sigrid Undset Husfrue 380 1921)
  • en heks … som kunne gane, som kastet gan på de kristne
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 113 1964)
  • hun hadde ganet over ham
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 121 1964)
2 
i folketro; transitivt
 sette gand på
; øve trolldom mot
SITAT
  • Paul Ekdahl har fått Skolte-Zedder til å gande barnet
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 154 2022)