ganache
substantiv
BØYNINGen; ganachen, ganacher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ganachen
ubestemt form flertall
ganacher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gana´ʃ:]
ETYMOLOGI
fra fransk ganache, grunnbetydning 'dumskalle'; betegnelsen
viser til at en lærling ble kalt «dumskalle» av konditoren da han
ved en feiltagelse helte kokende fløte over sjokolade og dermed hadde
laget denne kremen
BETYDNING OG BRUK
krem av fløte og sjokolade, eventuelt smaksatt og/eller
tilsatt smeltet smør for å få glans
SITATER
-
jeg har opplevd mange variasjoner [av Sarah Bernhardt-kaken], men at den skal toppes med ganache, er de fleste fagfolk enige om(Stavanger Aftenblad Pluss 07.05.2004/28–29)
-
smør litt av ganachen mellom lagene og kle hele kaken med resten(Lise Finckenhagen Slikkepott 40 2013)