Det Norske Akademis Ordbok

gamlemor

gamlemor 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, i omtale eller tiltale
 eldste mor i en familie, i alminnelighet bestemor
 | jf. gamla
SITAT
2 
muntlig, i omtale eller tiltale
 gammel kvinne
SITATER
  • «God dag, gamlemor,» sagde Askeladden, «staar du der og bryner næsen din, din stakkars krok du er?»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 192)
  • da jeg kom nedover forbi nogle bergknauser der, saa var hun gamlemor ude
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 88 1879)
     | om gammel underjordisk kvinne
  • gamlemor som driver stedet kan fortelle at hun har rom til leie på loftet
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)