Det Norske Akademis Ordbok

gamla

gamla 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[ga´mLa], [ga´mla]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av gammel i bestemt form femininum
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, i tiltale til eller omtale av en bestemt gammel kvinne, særlig moren eller den eldste i en familie, en viss krets
SITATER
  • han kom saavist aldrig tilbage til Norge, saalænge gamla leved
     (Hans E. Kinck Sus 40 1896)
  • kun haan høstede jeg fra dem, der nævner mig mor, – naar de ikke siger «mams», i omtale «gamla»
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 9 1918)
  • gamla lot til å være mest opptatt av fuglebrettet
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
2 
dialektalt, om torden
SITAT
  • det var tordenveir. Og best som det er, saa skralder gamla laus
     (Johan Bojer Samlede verker IV 117)
3 
slang, nå sjelden
 kvinnens kjønnsorgan
SITAT
  • skal jeg ta gamla di og tre den nedover huet på deg
     (Tone Tryti Norsk slang 24, 172 1984)