Det Norske Akademis Ordbok

galliot

galliot 
substantiv
BØYNINGen; gallioten, gallioter
UTTALE[galio:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk galiote, italiensk galeotta, diminutiv av middelalderlatin galea, galeia; se galei
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om eldre forhold
 seilfartøy som ligner en galeas, men som er rundgattet og mer flatbunnet
SITATER
  • galiot
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 16 1923)
  • galiot
     (Aftenposten 1956/201/3/2)