galgenfugl - Det Norske Akademis ordbok

galgenfugl

substantiv

BØYNINGen

UTTALE[ga´lg(ə)n-]

ETYMOLOGI

etter tysk Galgenvogel, grunnbetydning 'person som skal henges eller er blitt hengt'; jf. galge

BETYDNING OG BRUK

litterært

spøkefugl

; skøyer

SITATER

Falstaff … kan sitte på kro med andre galgenfugler, drikke kanarisekk og for øvrig blåse ad allverden

(Lorentz Eckhoff Borgeren 202 1958)
han trodde ikke større på det galgenfuglen sa

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 108 1950)
tilfeldige flokker av galgefugler

(Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 161 1991)