galenskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; galenskapen, galenskaper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
galenskapen
ubestemt form flertall
galenskaper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga:`l(ə)nskap]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
vanvidd
; galskap
SITAT
-
faren fikk lyst til å sette sin egen båt fra land igjen, men moren holdt ham igjen, det er galenskap, Nils, galenskap