Det Norske Akademis Ordbok

galenskap

galenskap 
substantiv
BØYNINGen; galenskapen, galenskaper
UTTALE[ga:`l(ə)nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av galen med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 vanvidd
; galskap
SITAT
  • faren fikk lyst til å sette sin egen båt fra land igjen, men moren holdt ham igjen, det er galenskap, Nils, galenskap
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
1.1 
i flertall
 
galenskaper
 gale streker
; galskap
SITAT
  • gjøre ekkaslag galenskaber
     (Vilhelm Krag Baldevin 157 1925)