Det Norske Akademis Ordbok

galan

galan 
substantiv
BØYNINGen; galanen, galaner
UTTALE[gala:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk galán, grunnbetydning 'mann som gjør kur til en kvinne; tilbeder'; jf. galant
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 (især gift kvinnes lettsindige) elsker
SITATER
  • hos hende sat nyfanget galanen
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 25 1927)
  • reis du bare avsted med din galan!
     (Helge Krog Blåpapiret 85 1928)
  • en verdig motspiller til sin skumle galan i enhver henseende
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 49 1949)
  • Aristide Bruant [sang] en odiøs vise om piken og hennes fire galaner
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 17 1951)
  • kvinnene … sang hele veien og drev og kysset to galaner som de var sammen med
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)