galago
substantiv
BØYNINGen; galagoen, galagoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
galagoen
ubestemt form flertall
galagoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gala:´go]
ETYMOLOGI
fra et vestafrikansk språk, trolig wolof
BETYDNING OG BRUK
2
i flertall
galagoer
zoologi
familie i ordenen primater av små dyr med store, fremadrettede
og stirrende øyne, gripehender og gripeføtter
| vitenskapelig navn Galagidae