Det Norske Akademis Ordbok

gaier

gaier 
substantiv
BØYNINGen; gaieren, gaiere
UTTALE[gai´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk guy, beslektet med guide
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 bardun på klyverbom, jagerbom eller dolfin
2 
sjøfart
 tau eller talje til å styre eller støtte en lossebom e.l. med
; gjerder
SITAT
  • [en liten davit] med gaiere på
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 43 1931)