gaier substantiv BØYNINGen; gaieren, gaiere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gaieren ubestemt form flertall gaiere UTTALE[gai´ər] ETYMOLOGI fra engelsk guy, beslektet med guide BETYDNING OG BRUK 1 sjøfart bardun på klyverbom, jagerbom eller dolfin 2 sjøfart tau eller talje til å styre eller støtte en lossebom e.l. med ; gjerder SITAT [en liten davit] med gaiere på (Diderik Brochmann Cassiopeia 43 1931)