Det Norske Akademis Ordbok

føydalisme

føydalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; føydalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
føydalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[føidali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk féodalisme, engelsk feudalism, tysk Feudalismus; se føydal og -isme
BETYDNING OG BRUK
især om europeiske forhold i middelalderen
 samfunnssystem med sterk lagdeling, hvor kongen gir jord i len til lensherre (mot troskap til kongen), og hvor jordarbeidere er livegne
; lensvesen
SITATER
  • under føydalismen spores de kristne dydene i ridderidealene, med sin vekt på lojalitet og offervilje
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 58 1995)
  • føydalismen var langt fra død. De store nobilitetene satt ennå på sine befestede borger, de hadde sine hærer … og egne dommere som dømte folk i det området som sognet til godset
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 68 2004)
  • [David Cameron ønsker] å frata lordene [deres] politiske makt, og dermed avvikle siste rest av føydalisme i Storbritannia
     (Dagens Næringsliv 16.01.2016/2)
  • det vanlige [i Europa] var ulike grader av føydalisme der få, men store jordbesittere, lensherrer, bodde på sine herregårder og levde på overskuddet fra bøndene
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 135 2021)