førster
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø´rstər]
BETYDNING OG BRUK
barnespråk
den første
; fus
SITATER
-
la’n Markus prøve sig førster
-
de andre sa han skulle begynne fordi den som var førster måtte tape