Det Norske Akademis Ordbok

forst

forst 
substantiv
BØYNINGen; forsten, forster
UTTALE[fårst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Forst '(dyrket og drevet) skog'; jf. fransk forêt, engelsk forest
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, foreldet
 skogbruk
SITAT
  • [skrifter som] beskjæftiger sig med forst
     (Morgenbladet 1924/100/9/6)
2 
som førsteledd i sammensetninger
 skogbruks-
; som gjelder dyrket og drevet skog
 | jf. forstbotanikk, forstentomolog, forstkandidat