Det Norske Akademis Ordbok

førsteopponent

førsteopponent 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
utdanning
 den første av flere (som regel to) oppnevnte opponenter under doktordisputas
 | jf. annenopponent
SITATER
  • forøvrig holdt førsteopponent et blendende foredrag om Søren Kirkegaards betydning – uten nevneverdig grunn for doktoranden til å blande seg inn
     (Per Lønning Til Borg fra Bergen 145 1971)
  • det ble ganske stille i salen da han [dvs. Axel Jensen, som avhandlingen omhandlet] – etter førsteopponentens innlegg – besteg talerstolen
     (Tom Eide Outsiderens posisjoner 7 1991)