utførsel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utførselen, utførsler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utførselen
ubestemt form flertall
utførsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`t-]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utføre
BETYDNING OG BRUK
1
det å føre bringe noe (særlig varer, produkter) ut av
et land
; eksport
SITAT
-
udførselen af de heste Salomo fik, skede fra Ægypten(1 Kong 10,28 eldre oversettelse; 2011: Salomo fikk hestene sine)
UTTRYKK
ta/få på utførsel
tollvesen, nå sjelden
ta, få med seg (især alkohol eller tobakk) ut av landet
(især på skip) tollfritt til eget bruk
-
uten objektved å ta på utførsel innspares uhyggelige tollregninger(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/251/3/6)
2
(samlet mengde) eksporterte varer