Det Norske Akademis Ordbok

føljetong

føljetong 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; føljetongen, føljetonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
føljetongen
ubestemt form flertall
føljetonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[føljətå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk feuilleton 'bilag, lite blad', diminutiv av feuillet 'blad (i bok)', igjen diminutiv av feuille 'blad', av latin folium 'blad'; opprinnelig om tilleggsblad til en avis, og fra 1800 om en kjellerføljetong i den franske avisen Journal des Débats
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 artikkel eller romanutdrag plassert nederst på avisside og skilt fra øvrig innhold med en tverrstrek
SITATER
  • [levere] herr Stråmands «livsroman» til skænkning ud, som feuilleton, i dråber
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 105 1873)
  • en ikke uvesentlig del av kriminallitteraturen består av føljetonger og noveller som aldri kom i bokform
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 10 1976)
  • [Dostojevskij] måtte sende romaner hjem til Russland som føljetong for å redde økonomien
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 124 1996)
fortelling, roman offentliggjort kapittelvis (i avis, tidsskrift e.l.)
SITATER
  • en kontrakt med en eller anden forfatter om en føljeton
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 12 1929)
  • en føljetong til fjernsynet
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • [uten Anna ville det] ikke vært noen som leste høyt de føljetongene og bøkene som pappa syntes var kjedelige
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • han og Hedda hørte på barnetimens skumle føljetonger hver eneste lørdag
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)