Det Norske Akademis Ordbok

fyrstinne

fyrstinne 
substantiv
BØYNINGen; fyrstinnen, fyrstinner
UTTALE[fyrsti`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorstinne; jf. fyrste og suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
en fyrstes ektefelle
; kvinne av fyrstelig rang
SITATER
  • fyrstinde Helena, kejserens søster
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 9 1873)
  • en stor familje slår op fløjdørene sine for dig som for en fyrstinne
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 59 1883)
  • den vakre fyrstinnen, ennå ung, lengter vekk fra sin invalide ektemann og trekkes mot den yngre, virile broren
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)