Det Norske Akademis Ordbok

fyrstedømme

fyrstedømme 
substantiv
BØYNINGet; fyrstedømmet, fyrstedømmer
ETYMOLOGI
etter tysk Fürstentum; annet ledd -dømme
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, foreldet
 makt
; herredømme
 | jf. fyrste
SITAT
  • et barn er os født, en søn er os given, og fyrstendømmet er paa hans skulder
     (Jes 9,6 eldre oversettelse; 2011: herreveldet)
2 
rike med fyrste som overhode
EKSEMPEL
  • fyrstedømmet Monaco
SITATER
  • de største fyrstedømmene [i Japan] sluttet seg sammen og avskaffet shogunatet
     (Verdens Gang 24.08.1945/5)
  • nå ruster fyrstedømmet Liechtenstein opp. De væpnede styrkene er økt med 22 pst – fra 18 til 22 mann
     (VG 19.06.1965/10)
  • det neste steg i utviklingen er en middelalder med feudalstyre, en storgårdsdrift med ufrie bønder. Enhetsstaten stykkes opp i små fyrstedømmer
     (Aftenposten 03.01.1986/15)
  • en gang i 1971 kom lederne for syv små fyrstedømmer i Gulfen sammen til en konferanse
     (Aftenposten 07.01.2005)
  • han sitter jo der inne og langer i seg som om han var eier av et fransk fyrstedømme på tusen hektar og vel så det
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • overført
     
    en stor, stor gård … var vokset sammen med ham og familien gjennom to, tre hundre år. Gården var et fyrstedømme
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 13 1964)