fyrr
substantiv
BØYNINGen; fyrren, fyrrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyrren
ubestemt form flertall
fyrrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fyr:]
ETYMOLOGI
dansk form fyr, analogiform dannet til gammeldansk fur 'furutre' og fyrri 'furuskog'; jf. norrønt fyri, fýri (nøytrum) 'furuved, furuskog'; beslektet med furu
BETYDNING OG BRUK
foreldet
furu
SITATER
-
der staaer en fyrr paa Bringenæs og luder mod det aabne hav
-
liens fyr