Det Norske Akademis Ordbok

fyrr

fyrr 
substantiv
BØYNINGen; fyrren, fyrrer
UTTALE[fyr:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form fyr, analogiform dannet til gammeldansk fur 'furutre' og fyrri 'furuskog'; jf. norrønt fyri, fýri (nøytrum) 'furuved, furuskog'; beslektet med furu
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 furu
SITATER