Det Norske Akademis Ordbok

fyrbøter

fyrbøter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fyrbøteren, fyrbøtere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyrbøteren
ubestemt form flertall
fyrbøtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy:´rbøtər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vūrbōter, grunnbetydning 'person som forbedrer (bøter på) ilden'; jf. bøte og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 person med yrke å passe fyren under større kjele e.l. (f.eks. i fabrikk, på lokomotiv eller dampskip)
SITATER
  • det banket på døren. Det viste sig å være en deputasjon fra mannskapet, en fyrbøter og to matroser
     (Max Mauser En hai følger båten 119 1939)
  • bestefaren min var fyrbøter, og fyrte opp råolje hver morgen
     (Nordlys 31.03.2008/8)
  • overført
     
    det var trøkk og nerve hele [konsert]settet gjennom. Animal var togets fyrbøter
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 58 1987)
UTTRYKK
være fyrbøter i helvete
 (uttrykk visstnok først brukt av Sigurd Eldegard (1866–1950), sjef for Det Norske Teatret 1918–20)
overført
 ha en vanskelig, svært krevende oppgave
  • det er en forferdelig vanskelig jobb å være sykehusdirektør … det er som å være fyrbøter i helvete
     (Aftenposten 06.12.1997/3)
  • han betegner sin nye jobb som operasjef som ekstremt krevende eller som å være «fyrbøter i helvete»
     (Aftenposten 02.10.2011/Jobb/2)